Dette er estetisk medisin

Estetisk medisin
I begynnelsen av 70-tallet oppsto den estetiske delen av medisinen som en subspesialitet i Frankrike, parallelt med det tradisjonelle helsevesenet. Bevegelsen vokste raskt til Belgia, Spania og Italia, og deretter til USA og verden forøvrig, til det som er i dag generelt omtales som estetisk medisin.

I dag omfatter estetisk medisin hele spekteret fra overflatebehandlinger som kjemisk peeling og laserbehandlinger til minimalt invasive prosedyrer som trådløft, botulinum type A injeksjoner, dermafyllstoffer, fettransplantater og hårtransplantasjoner.

Forskjell fra konvensjonell medisin
Konvensjonell medisin, med sin lange tradisjon, har hovedformålet å lindre, kurere og forebygge sykdom. Både det offentlige og det private helsevesenet verden over ser det som deres plikt til å opprettholde et medisinsk samfunn som er i stand til å levere konvensjonell medisinsk behandling av slike pasienter. Estetisk medisin har en historie på bare tiår. Den typiske personen som søker estetisk medisinsk behandling er en vi gjerne kaller en frisk «forbruker-pasient». Vedkommendes eneste formål er å forbedre sitt utseende eller redusere synlige tegn på aldring. Denne personen er også en pasient når medisinske behandlinger tilbys.

Helsepersonell som behandler disse friske «forbruker-pasienter», utsetter disse også for en viss grad av medisinsk risiko for at disse menneskene kan se bedre ut. Dette er det ubestridelige dilemmaet for utøvere av estetisk medisin. Det foreligger altså større etiske utfordringer når man praktiserer estetisk medisin i forhold til konvensjonell medisin.

Mer enn utseende – det mentale aspektet
Estetisk medisin forbinder gapet mellom skjønnhet og helse. Det er viktig fordi skjønnhet dreier seg ikke bare om utseende. Skjønnhet inkluderer behovet for å føle seg vel under ens egen hud, den psyko-somatiske balansen. Vi kan ikke ignorere betydningen av estetikk fra et psykososiologisk perspektiv, spesielt når dagens samfunn høyt verdsetter attraktive utseende. Imidlertid er det en tynn «mentalhelse-linje» for utøvere av estetisk medisin å effektivt skille mellom de mange personene som er friske både fysisk og mentalt for å gjennomgå estetisk behandling fra de få pasientene som oppfatter sin egen kroppen negativt, og hvor man har en form for psykosomatisk lidelse. Sistnevnte kan bli «skjønnhetsbesatt» og søke overdreven behandling. Som helsepersonell må en være klar over denne problemstillingen.

Estetiske overveielser i konvensjonell medisin 
Mennesker som ønsker å se bra ut er en universell sannhet. Selv når en syk pasient står overfor en mindre sykdom eller en livstruende tilstand, søker han eller hun fortsatt å se ut så vanlig og frisk som mulig. Estetisk vurdering er av relevans, selv i konvensjonell medisin.

Man finner i det daglige eksempler på estetisk hensyn i mange konvensjonelle medisinske disipliner. Eksempler som: når overvektige pasienter konsulterer fastlegene for kostveiledning og slankeråd; tannbleking hos tannlegene på grunn av aldring, kaffedrikking eller tobakk; personer som gjennomgår IVF-behandling ber også om dermatologiske behandlinger for hormonelt betinget overaktivt akneutbrudd. Selv kreftpasienter etterspør ofte om det er noe som kan gjøres for å få dem til å se bedre og friskere ut. Listen er lang. Det finnes dessuten medisinske tilstander der konvensjonell medisin tar sikte på forbedring av utseende som f.eks. medfødte misdannelser (port-wine stain og strabisme), hudforandringer og arrdannelser etter kirurgiske inngrep osv.

Estetiske problemstillinger i dagens samfunn er blitt svært hyppig forekommende for helsepersonell innen konvensjonell medisin. Man er nødt til å forholde seg og ha en bedre forståelse av estetiske problemstillinger mer enn noen gang nettopp fordi dagens pasienter bryr seg mer og mer om sitt utseende.

Spontan vekst av estetisk medisin
I århundrer har konvensjonell medisin hatt hovedformålet å lindre, kurere og forebygge sykdom. Under utvikling av forskjellige spesialiteter innen medisin har det bidratt til evidensbasert forskning også innen estetisk medisin, men som fortsatt blir sett på som en mindre edel form for «forbrukermedisin». Innenfor hver enkel medisinsk hovedspesialitet finnes det allerede etablerte utdanningsforløp. En medisinsk spesialitet er en formelt godkjent, avgrenset del av det medisinske fagområde. Avgrensningen følger organer/organsystemer, sykdomsgrupper, pasientaldersgrupper og spesielle undersøkelses- og/eller behandlingsmetoder.

Når det gjelder estetisk medisin har denne oppstått spontant de siste tiårene. Estetisk medisin, enten det dreier seg om overflatebehandlinger eller minimalt invasive prosedyrer, praktiseres hovedsakelig i forskjellige selvstendige klinikklokaler i det ganske land.  Kunnskapen man tilegnet seg i dette fagfeltet har hittil vært «hands-on training», via kurs sponset av leverandører, deltagelse i utenlandske kongresser og hospiteringer, eller for sykepleiere gjennom kosmetisk dermatologisk studieretning.

En samlet bransje – vår visjon
Bransjen har hittil i stor grad vært selvregulert, hvor hver enkel lege/sykepleier/tannlege praktiserer ut ifra sitt eget nivå av kompetanse og evne. Det er her Norsk Forening for Kvalitet i Estetisk Medisin (NORFEM) ønsker å komme på banen. Vi er i første runde 6 initiativtagere av både leger og sykepleiere som ønsker å sikre en mer seriøs og utdannet bransje. NORFEM vil være en ikke-profittorganisasjon for sine medlemmer eller styremedlemmer.

Vi i NORFEM vil komme til å jobbe med faglige retningslinjer innen estetisk medisin, i tråd med veldefinerte og internasjonalt aksepterte standarder. Vi ønsker å sammenfatte anbefalinger ved blant annet å bygge på en systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur, en balansert vurdering av fordeler og ulemper ved aktuelle behandlingsalternativer og adekvat håndtering av interessekonflikter.

Gjennom en bedre regulering i bransjen vil det fremre tillitt og trygghet. Man må opptre ansvarlig med god behandlingsskikk og etikk i høysetet. Slik at bransjen forhåpentligvis i nær fremtid vil få en formell anerkjennelse av konvensjonell medisin.

Veien videre
Inntil estetisk medisin blir regnet som en medisinsk spesialitet, og muligens inngår i den konvensjonelle medisinske utdanningen, må alle utøvere i bransjen stå samlet med det overordnete målet å kontinuerlig opprettholde, tilegne seg nye og dele sin kunnskap og erfaringer så langt det er mulig. Man må samtidig være kritisk mot seg selv men har en nøktern tro på egne kompetanser og ferdigheter.

Estetisk medisin er både en medisinsk vitenskap og en kunst. Man er avhengig av å besitte kompetente ferdigheter, med stadig repetisjoner og øvinger, få konstruktive tilbakemeldinger for å bli en dyktig utøver. Etter hvert ønsker NORFEM, med hjelp av sine medlemmer, blir et sertifiseringsorgan og en kompetansebank for utøvere i bransjen.

Man er ansvarlig helsepersonell
Estetisk medisin er kommet for å bli. Kritiske røster mener at estetisk medisin hovedsakelig er markedsdrivende, i motsetning til tradisjonelle «heal-the-patients» forpliktelser innen helse- og omsorgsektoren for øvrig. Mer ekstreme forslag har det også vært fremmet av enkelte som å forby leger å praktisere estetisk medisin. Man kan være uenige, men man kan ikke være totalitære og forby alt det man ikke liker.

Man er uansett ansvarlig helsepersonell. Pasientene kan ta dårlige beslutninger, blant annet basert på feilinformasjoner man stadig kommer over i sosiale medier. Pasientene kan danne urealistiske forventninger og undervurdere de medisinske risikoene. NORFEM ønsker med dette at alle aktørene i bransjen plikter å opptre ansvarlig med høy etisk standard når man står overfor økende antall pasienter og forespørsler.

Med økende antall estetiske prosedyrer er det også et ønske fra politiske miljøer å foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av tjenester innen estetisk medisin. Det er også kommet innskjerpinger hva gjelder tolkning av eksisterende lovverk innen forordning og bruk av medikamenter til kosmetisk bruk.

På sikt vil dette være positivt for vår bransje. Det er et behov for tydelige retningslinjer innen behandlingsskikk, markedsføring og etikk. Når tilsynsmyndighetene begynner å se behov for å sette noen regler, betyr det samtidig at vår bransje ikke kan overses. NORFEM vil følge opp dette og føre dialog med beslutningstagerne. Sammen med tilsynsmyndighet ønsker vi å bidra til at bransjestandard følges.

Jo flere vi er som står sammen, uavhengig av interesser, lokalisasjon og leverandørtilknytning, desto sterkere er vi i veien mot en tryggere fremtid, og ikke minst lettere for å bli anerkjent som en egen helseprofesjon.

Wai Man Chan, lege

Styremedlem, NORFEM